«Å selge seg selv?» Ett spørsmål om samtykke (Men ikke som SFWERFsa framstiller det)


-Urokråka

Det har vært litt prat om sexarbeid i det siste og det er mange ting jeg kan trekke fram som jeg reagerer på i den debatten rundt ordbruken til de som forsvarer dagens politikk på feltet. Så var det en spesifikk ting jeg hadde lyst til å trekke frem som er ganske utbredt. Og det at man gjennomgående bruker formuleringa «å selge selg selv», den relaterte formuleringa at «kvinnekroppen» er til salgs.

For å få en ting ute av veien først. Denne retorikken henger sammen med at man prater om å selge kropper og menneskehandel litt om hverandre. For det første så er det jo fort veldig utydelig hva man prater om. Prater man om menneskehandel? Om slaveri? Eller prater man om salg av seksuelle tjenester. Det er ikke det samme, hvis sex sal forekommer som del av menneskehandel eller slaveri så er det voldtekt. Menneskehandel forekommer i veldig mange yrker uten at vi snakker om det om hverandre, det gir like lite mening med denne retorikken innen sex arbeid som det gjør innen bygg og anlegg. Og det gjelder også for formuleringen «å selge seg selv» du selger ikke deg selv og kroppen din noe mer enn i bygg og anlegg for eksempel. Kroppen din er fortsatt din, den tilhører ikke kunden eller oppdragsgiveren. Ved å prate om de om hverandre på dette viset så mister vi den spesifisiteten vi trenger for å utforme god politikk også når det kommer til tilfeller av menneskehandel og slaveri. Dette bør være åpenbart.

Det andre poenget her er jo at forkjemperne for kriminalisering av sexarbeid ofte snakker om hvordan «det at kvinnekroppen er til salgs» påvirker samfunnet og særlig menns holdninger til kvinner. At det skaper en kultur der vi føler vi kan gjøre krav på andres kropper. Og der tenker jeg at hvis vi tenker at vi har ett viktig ansvar for hvordan vi implisitt former samfunnets holdninger rundt kropp sex og samtykke. Da burde vi kanskje ikke prate på den måten om salg av sex. Jeg vill også si at hvis vi godkjenner premisset om at salg av seksuelle tjenester og dårlige holdninger sammenfaller så kan vi jo fortsatt ikke si om dette gjelder for salg av sex i en kontekst av et samfunn som allerede har dårlige holdninger til kvinner og til samtykke, og at sex salg altså ikke er kilden til disse dårlige holdningene. Og vi kan heller ikke avgjøre om dette gjelder i hovedsak i samfunn som har dårige holdninger til sexarbeidere og til salg av sex og at det egentlig er horefobien som er kilden til problemet. Vi kan altså ikke vite salg av sex i seg selv eller måten vi tenker på og omtaler salg av sex er det som liksom skal være skadelig for samfunnet.

Så hva slags holdninger er det vi skaper ved å prate på denne måten og hvordan kan det bidra til å gjøre problemene som omtales verre? Vel man påstår jo at det å kjøpe sex (og jeg vil her fokusere litt på kjøperens perspektiv siden det er dette disse samfunns debattantene legger til grunne) ved å kjøpe sex så kjøper man et menneske man kjøper «kvinnekroppen». Hvordan skulle det vert hvis folk som har betalt for at en sexarbeider skal, la oss si, suge pikken deres i 15 min tenker at de nå har «kjøpt kvinnekroppen» ja da ville jo kanskje det få disse konsekvensene med at det endrer hvordan de forholder seg til alle andre kvinners kropper. Nå setter jeg dette litt på spissen, men det er jo for å få fram hvor latterlige disse påstandene er og hvor dypt trøblete og feilaktig det er å snakke om kjøp av seksuelle tjenester på denne måten.

Jeg tenker jo ikke at det mest trøblete med denne retorikken er at den først og fremst er skadelig for samfunnet eller for kjøperens holdninger, men at det både direkte og i forlengelse av å spre generelt dårlige holdninger er skadelig for de som selger sex. Denne måten å prate om salg av sex på er dypt stigmatiserende på måter som jeg selv ikke er i en posisjon til å sette gode nok ord på.

En annen ting som er bekymringsverdig er at forsvarerne av kriminalisering påstår å være bekymret for samtykke, for uønsket seksuell oppmerksomhet også prater de på en måte som dypt undergraver sexarbeidere sitt samtykke og grensesetting. Hvis du kjøper en seksuell tjeneste så er det sånn at du har jo ikke rett på alle kvinnekropper, men du har heller ikke rett på kroppen til personen du kjøper sex av (uansett hvilket kjønn de skulle finne på å være). Du kan ikke gjøre hva du vill med noen du kjøper en seksuell tjeneste av, de nøyaktig samme reglene for samtykke gjelder da som i alle andre situasjoner, ellers så er det ikke sex kjøp, det er voldtekt. Enkelt og greit, har ikke noe å si om penger en inne i bildet. Og dette er en annen ting som vi veldig ofte ser i denne debatten. At folk omtaler alt salg av sex som vondtekt, det du gjør da er at du fratar sex arbeidere sin autonomi, retten til å sette egne grenser. Du sier at deres samtykke ikke har noen ting å si. Og hva slags signaler er det dette sender til kunder? Til storsamfunnet? Det er den samme implisitte undergravingen av samtykke når du kaller salg av seksuelle tjenester for «å selge seg selv» eller «å selge kvinnekroppen» som met eksplisitt kommer til uttrykk når man omtaler alt sex salg som voldtekt.

Til slutt vil jeg si at jeg har jo her tatt utgangspunkt i at de som argumenterer for kriminalisering kanskje bryr seg om seksarbeidere. Men så er det jo også tydelig at sex arbeideres trygghet ikke har så veldig mye å si for de som argumenterer for å opprettholde sexkjøpsloven og hallikparagrafen. Om man påstår at sekskjøpsloven gjør det enklere for seksarbeidere å melde kunder til politiet, og at dette leder til trygghet på noen måte, da har man faen ikke lyttet til en eneste sexarbeider i sitt liv og har man ikke det så er det vanskelig å tenke at man bryr seg så veldig.

Det er heller ikke tydelig at denne måten å omtale salg av seksuelle tjenester på på noen måte er bra for storsamfunnets holdninger heller, det er ikke bra for noens evne til å gi reelt samtykke når seksarbeideres samtykke undergraves. Uansett hva du måtte tenke om å selge seksuelle tjenester selv så er det noen som samtykker til det av ulike årsaker. Samtykke skjer ikke alltid innenfor disse idealiserte rammene. Folk samtykker til å ha sex når de er rusa, folk samtykker til å ha sex under påvirkning av rus før de er rusa. Det er mange faktorer som kan komplisere samtykke, men hvis vi faktisk skal ta samtykke på alvor så må vi finne oss i at samtykke kan skje og at samtykke kan brytes også i disse situasjonene.


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *