Anarkistisk 1. mai i Trondheim


-Kamerat E.

Gater fylte av anarkistflagg!

1. mai er en kampdag, en demonstrasjonsdag, en dag for å ta tilbake gatene. Mer enn et hundretalls aktivister, pønkere og anarkister deltok i demonstrasjonstoget bak parolene til Svartlamon, Ivar Matlaus Bokkafé og UFFA. Anti-fascister, gamle anarkister, unge pønkere, barnefamilier og skeive aktivister gikk bak svarte flagg og paroler om å «ete rikingan» og rettferdighet til alle barna som de siste årene er forsvunnet fra norske asylmottak. Sammen med kunstnere og miljøbevegelsen utgjorde den anarkistiske blokken en kontrast til den konforme og kjedelige delen av toget som gikk gjennom byens gater. Til lyden av sambatrommer, gamle Ebba låter lød slag ord om anarki, frihet og en slutt på kapitalismen. Markeringen kom også med en «ny» versjon av internasjonalen, de arbeidsskyes internasjonale.

Mens pampene snakket om arbeidslinja, satte anarkistene fokus på det forfeilete samrøre mellom en mer autoritær stat og en profitthungeri kapital. Demokrati, ikke som å velge noen på en liste inn, men selv ta styringen. Friheten, som kjent fra den gamle russer Kropotkin, gis ikke, den må tas. Det samme gjelder også friheten til fri bevegelse i byen, i Trondheim. 1. mai ble friheten til å gå der en ønsket tatt tilbake, gater ellers fylt av bilder ble til gater for gående, syklende, trillende og barn som beveget seg fritt. Ikke etter søknad til øvrigheten, men gjennom å gå der ellers biler okkuperer rommet. Ta gata tilbake!

I Innherreds veien ble trafikken holdt tilbake i flere minutter, flere steder og i flere runder og runkjøringer. Observasjon, Tesla-førere er de mest hissige og minst smarte. Ingen annen gruppe i trafikken virket å prøve å kjøre seg gjennom menneskemengden og attpåtil på idiotisk måte, som nettopp teslabesitterene. Selv at en ikke skal generalisere eller stigmatisere dem som en gruppe.

På kvelden var det samling på UFFA. Headliner Bøyen Beng fikk frem den indre pønker og rebell i alle de som hadde tatt turen. Men så hadde de også solid oppvarming fra den unge gruppen Blosprængt. Jan Roger og Erik sang, det gjorde også Svartlamons Damekor og appellen ble holdt av Eivind, som pratet om anarkisme, historie og statens brutalitet. Svartlamon, UFFA og frihetlige folk i alle aldere var der, kanskje tok de seg fri, fortjent 2. mai. Etter kampen kan ta seg fri for å puste ut vell fortjent. Siden frihet tas ikke gis, kan en en ikke se seg nøgd med å få fri med lønn 1. mai.


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *