– Catboy
(Bilde hentet fra Facebook)
f. 11 januar 1951 – d. 26 november 2022
Den legendariske sexarbeidaktivisten Carol Leigh (uttalt Lee) døde 26 november 71 år gammel etter mange års kreftsykdom. I tillegg til aktivisme gjennom å starte organisasjoner som Bay Area Sex Worker Advocacy Network, var hun skribent, skuespiller og filmskaper og stiftet Sex Worker Film and Arts Festival. Gjennom hennes satiriske one-woman shows var hun også kjent under alter ego The Scarlot Harlot.
Hun vokste opp i Queens, New York, og etter hun avbrøt masterstudiet i skrivekunst ved Boston University, flyttet hun til San Francisco hvor hun begynte å jobbe som sexarbeider av økonomiske årsaker. Radikaliseringsøyeblikket kom etter å ha jobbet ett år ved Hong Kong Massage Parlor hvor hun ble utsatt for voldtekt av to menn. Til sin fortvilelse besluttet hun å la være å anmelde forholdet til politiet fordi dette ville innebære nedstenging av arbeidsplassen og økonomisk usikkerhet for seg selv og sine kolleger.
En av hennes største fanesaker var avkriminalisering av sexarbeid. På 90-tallet ble hun tatt inn i varmen av lokalpolitikken i San Francisco, og tjenestegjorde i et politisk utvalg om prostitusjon. Der var hun med på å kjempe for en lovendring i 1996 som skulle avkriminalisere sexarbeid i byen. Men dette fikk aldri gjennomslag, mye på grunn av motstand fra visepresident Kamala Harris som var statsadvokat i San Francisco på den tiden.
I dag er hun sannsynligvis aller mest kjent for å lansere begrepet «sex work». Begrepet var laget for å bekjempe stigma og passiv offerrolle forbundet med yrket, og for å knytte kampen for sexarbeideres rettigheter med resten av arbeiderbevegelsen. Ideen kom da hun deltok på en feministisk antipornokonfoeranse på slutten av 70-tallet hvor hun reagerte på uttrykket “sex use industry”. Hun mente at det representerte en feilaktig feminisme fordi det la vekt på kundene som den aktive parten og objektiverte prostituerte til noen som ble “brukt”.
I hovedstrømmen av Amerikansk politisk kultur representerte prostitusjon et individualisert moralsk forfall. Datidens feminister hadde et mindre individuelt fordømmende og mer strukturelt syn på sexarbeid en dette, men dette strukturelle synet hadde en tendens til å føre til et syn på den prostituerte som et hjelpeløst offer av patriarkatet uten politisk autonomi som feminister skulle kjempe på vegne av. Den øvrige arbeiderbevegelsen så også på prostitusjon på et strukturelt nivå, men sexarbeidere ble ofte klassifisert som medlemmer av lumpenproletariatet sammen med løsarbeidere, husløse og rusavhengige; altså utenfor den «ekte» industrielle arbeiderklassen som skulle være primus motor i revolusjonen. Som Leigh sa i et intervju fra 1996 i SF Chronicle: «One of the things that we’re missing in the sex trade in San Francisco is advocacy from a labor perspective.»
En annen fordel med begrepet «sexarbeid» er at det er bredere enn “prostitusjon”, og omfatter mange andre fenomener hvor seksualitet inngår i en økonomisk transaksjon; fra strippere og pornoskuespillere, til seksuelle tjenester byttet mot gaver innad i ekteskap. Slik representerer ikke begrepet bare autonomi og avstigmatisering, men har også interseksjonalitet og solidaritet. Carol Leigh var selv svært interseksjonell i sin politikk. Gjennom sin aktivisme nådde hun ut til andre marginaliserte grupper, særlig transpersoner fengselsinnsatte og husløse. Hun var tidlig involvert AIDS-kampen og var en av de første medlemmene av grasrotkampanjen ACT UP. Hun var involvert i direkte aksjon og opplysningsarbeid om sikker sex. Samtidig var hun kraftig motstander av tvungen registrering av HIV-smittede.
Carol Leigh er død, men ved å endre på språket lever hun videre i ånden hver gang noen velger å bruke ordene «sexarbeider» og «sexarbeid».