Demonstrasjonstog, film og dans


-Kamerat E.

Transpride Trondheim – 31. mars

Rundt 70-80 stykker hadde møtt opp på Torvet i Trondheim fredag 31. mars for å markere den internasjonale transsynlighetsdagen, eller Transpride. For tredje år på rad ble dagen markert med demonstrasjonstog og appeller. Bak markeringen, som i sin tid ble initiert av Skeivt Opprør, stod en rekke ulike organisasjoner og enkelt aktivister under den felles paraplyen Transpride Trondheim.

Bakteppet for årets markering av transsynlighets dagen er dystert. Fra scenen ble det referert til en dehumanisering på en skala og i en tone lik den som kan gå forut for et folkemord. Rundt om i verden, ikke minst i USA og England er utsiktene dystre. Likevel valgte flere av appellantene også å trekke frem håp, tross ekstrem retorikk er det fortsatt begrenset hvor konkret hatet har materialisert seg og i et noe lenger perspektiv har utviklingen i med positivt fortegn også gått langt i løpet av de siste årene. I sin appell trakk Oliver frem hvordan skeive aktivister i Trondheim bidrar til å gi håp, skape et rom for radikale tanker og sette folk i stand til å ta mer kontroll over egne liv.

Etter demonstrasjonstoget var det åpen skeiv kafé på UFFA. Der var det åpen mikrofon med opplesing av dikt, ord og sang. Det var også norgespremière på kortdokumentaren Apayauq, der vi følger hundekjører og transaktivist Apayauq gjennom forberedelsene og gjennomføringen av verdens tøffeste hundeløp, Iditarod 2022, fra Anchorage til Nome i Alaska. Filmen har tidligere bare blitt vist på festivaler i USA, ved siden av visningen i Trondheim var det også en visning i Oslo. Filmen er både en dokumentar men også en metafor over håpet og motstanden og reisen transfolk er på. Filmen gir innblikk livet mellom ulike kulturer, kolonialisme, maktstrukturer og fantastiske panorama fra en tilsynelatende uendelig og fri villmark som vi vet mer enn at det sies direkte er truet.

Utover på kvelden ble det fest og dans, i god skeiv stil. I en verden med mørke er det i fellesskapet, festen og dansen transpersoner og andre skeive har funnet og finner fristeder. For denne kvelden ble UFFA forvandlet til et transparadis som bragte med seg håpe om en ny fremtid der transfolk kan leve i frihet og uten frykt for hat og vold. I forbindelse med arrangementet ble det samlet inn penger til støtte for skeive og sexarbeidere på flukt etter jordskjelvet i de kurdiske områdene på grensen mellom Syria og Tyrkia.

Årets parole var så ny malt at malingen knapt var tør, teipet med gaffa til to kosteskaft, så hjemlaget som en får det var budskapet ikke til å ta feil av: «Fuck Rikshospitalet». Slagord om skeiv magi ble atter ropt i gatene, og kanskje er det det som vi kan være vitne til i Trondheim. Skeiv magi som er noe en kan tro på, og når en tror på det er det virksomt, og når det virker bør cis-patriarkiet skjelve for forandringen som skal gjøre slutt på de gamle privilegiene kommer. Allerede er det krefter der ute, med en energi, virksom som peker vei mot et samfunn der transfolk og skeive bygger sin egen fremtid.

Følgende holdt appeller og innlegg på Torvet:

Colin Bojer, aktivist fra Skeivt Opprør

Therese Riiber Bekkevold, Skeiv Ungdom

Oliver Ottesen, Transhjelpa

Mia Helene Engeskaug, cis.het-person med klar appell til andre om solidaritet

Eivind Rindal, skeiv aktivist var konferansier og holdt en kort appell.

Det falt ikke snø på paraden i 2023…


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *