-Scala Regina
Ute var det vinter og snøstorm, eller kanskje det var blitt vår og solen skinte. Inne var det hett. Dampende. Svetteperlene kommer frem i tinningene. Luften er tung. Trebenker. Blikkkontakt. Et lite nikk. Flytte seg nærmere. La hånden forsiktig berøre yttersiden av låret hans. La den sakte gli over og oppover mot skrittet. Et sukk av tilfreds aksept. Rolige og rytmiske bevegelser. «Fortsett er du snill». Litt raskere i bevegelsene. Svetten renner som en liten bekk fra tiningen og ned på halsen. Blikket forteller, han vill mer. Hånden som masserer lett på skulderen. Ned på det varme treet. Ansiktet ned på det svette håndkle. Hånden maserer nedover ryggen. Stryker litt. Et kort sukk. Han tar hintet og fører den inn. Hele verden er badstua. Alt skjer og tiden står stille. Hett, svett, lidelse og lidenskap. Et øyeblikk med ubehag, og en kribling brer seg i kroppen, svarer forventingene. Bevegelsene er relativt rytmiske, han er kraftig og dominant. Pusten går tungt, nesten synkront. Vår egen verden av synd. Plutselig er han ferdig. Snur meg opp mot han der han ligger over meg helt, slapp. Salte lepper møtes. Et kort kyss. Han lar meg gli unna under han. «Hent riset gutt!» Vi skal rense oss før vi går ut i verden der ute. Det var der og da.