-Kamerat E.
Brannen i Elgestergate og fylkeskommunal byplanlegging
Forfall og brann som byutvikling. Det virker som om det er strategien til Trøndelag fylkeskommune. Vi vet alle hvordan private spekulanter går frem, de kjøper opp og derpå lar bygg i byen vår forfalle. Nå er det klart det er også fylkeskommunes strategi. Der hvor kommunen og bystyret har sagt vi skal verne har fylkeskommune trenert og forsømt. Snarere har de latt bygårder stå til forfall i en by som mangler billige boliger. Det tydeligste eksempelet på denne strategien fikk vi i morgentimene lørdag 27. august. Da drev sur brannrøyk over Elgestergate. Brannen i Jugenddronninga var så varslet som den kunne være. Et bygg overlatt til forfallet over lang tid. Forlatt. Et urivbart bygg. Ut fra reaksjonene som kom fra enkelte hold virket det som om brannen kom som bestilt.
Hva om, er alltid et risikabelt spørsmål å stille. Likefullt i dette tilfellet synes det klart at ting nok hadde forholdt seg ganske anderledes hadde ikke bygget stått fraflyttet og uten oppsyn i flere år. Hadde bygget blitt brukt og ikke overlatt til forfallets mekanismer. Huseier, i dette tilfelle Trøndelag fylkeskommune, har det fulle og hele ansvaret. Det er all mulig grunn til å kunne si at med stor sannsynlighet hadde det ikke brent om bygget var blitt satt i stand og bebodd. Det er selvfølgelig ingen garanti, men gitt brannen som oppstod i det angivelig avstengte bygget de tidlige morgentimer er det nærliggende å tenke at om ikke annet så hadde den neppe skjedd slik det skjedde. Fylket er styret etter politiske dogmer fundert i bilismens tidsepoke, et tankeslagg som ikke enda har blitt vasket ut av det politiske tankesettet i vår region. Byråkrater og politikere på fylket har trenert salg, istandsetting og utleie i flere år. Bak skrivebordstolkinger om mangel på reguleringsplan har de latt bevaringsverdige bygårder forfalle. De lukket øynene for hensynet til byen og dens innbyggere, og trenert lokale prosesser om byutvikling i en grønnere og mer sosial retting. Om en ikke hadde vist bedre kunne en mistenke dem for å egentlig se med glede på brannen som raserte bygården. Vi kan jo spørre hvem er det som tjener på det?
Uansett har fylkeskommunen som byggeier et ansvar for å sikre brannobjekter de eier. Det må noen minne dem på. I denne saken ligger det også en bitter smak av en maktarroganse hvor de stormannsgale vyene om bullevard på bilismens premisser trumfer det lokale demokratiet i Trondheim. Det fremstår som en varslet tragedie. Et tomt bygg brenner, det kan gjenreises, og det bør det. Om ikke av andre grunner enn at byråkrater og maktpolitikker ikke skal få gleden av se et for dem forhatt bygg forsvinne. I bakgrunnen hører vi ekko av stemmene til Tore O. Sandvik og Ola Borten Moe, og med dem en rekke andre fremtredende representanter fra maktpartiene og vi ser at bilismens glade budskap fortsatt har gjenklang. At spørsmålet her dreier seg om noe langt dypere enn en bygård er for meg klart. Dette er både et varsel og et mulig veiskille. Spørmålet er da selvfølgelig hvilken vei som til slutt blir valgt? Hvor går utviklingen, eller enda bedre spørsmål hvem kommer til å styre den? Hvem tar veivalgene for byen vår?
Det haster med å redde det som kan reddes av bygget, og det haster med å sette de to andre gårdene, Nr. 4 og 6., i stand. Det ser ut til å ikke ha sivet inn i korridorene på Fylketshus i Trondheim og Steinkjer, enda. Sendrektigheten kommer fra en fylkeskommune som på mange måter nekter å ta inn over seg den politiske viljen lokalt til en annen og grønnere byutvikling er symptomatisk. At ledene politikker i maktpartiene ser ut til å fortsette å ri sine kjepphester også når de står foran en rykende ruin gir lite annet enn en vond bismak av sur brannrøyk. Ingen røyk uten ill heter det, ikke så og forstå at hånden som tente på var fylkeskommunal… Men om vi spør hvilken agenda kan brannen se å tjene gir det seg at de som lenge ønsket bygget revet nå kan få en seier på walkover. For alle som lenge kjempet, fra ulike miljø, for å bevare byggene i Elgestergate er det litt som å oppleve å vinne kampen, men få resultatet annullert. Om en skal våge å trekke noen lærdoms punkter synes det klart at fylkeskommunes rolle som utvikler av Trondheim bør reduseres. I prosjekt etter prosjekt har den vist seg som lite kapabel til å ta inn over seg behov og ønsker fra en by som ønsker å være en del av det 21-århundre. Der kommunen ønsker miljøgater, mindre biltrafikk og bevaring av viktige bygg og bymiljø har fylkeskommunen trenert og sabotert. Det er synlig med gamle Ladejarlen VGS, med Kongensgate, Innheredsveien og ikke minst helheten i Elgester. Trondheim er ikke tjent med en fylkeskommune som ønsker å skalte og valte og ikke forholde seg til det lokale ønsket om en mer helhetlig byutvikling.
Brannen i Jugenddronninga må ikke bli en seier til et regime som vill rasere Trondheim. Det må bli en vekker. Så kan heller andre trønderbyer ha motorvei gjennom sentrum… Kravet er bør nå lyde Trondheim ut av Trøndelag og ingen fylkeskommune i våre gater!