Fritid er en menneskerett


-Kamerat Kalle

Arbeidslinja er et kjent konsept for alle som har vært innom NAV. Vi skal presse oss til å jobbe, og hele veien blir vi oppfordret til å jobbe litt selv om vi er syke. Jeg ble 100% sykemeldt fordi jeg var utbrent, og hele veien sa de til meg at jeg kanskje kunne jobbe litt likevel? Og da jeg kom tilbake i 50% jobb, ble jeg oppfordret til å jobbe mer. Bare en time ekstra her og der. Og jeg ble oppfordret til å gjøre 100% av mine vanlige arbeidsoppgaver på 50% av tiden. Dette førte til at jeg ble mer sliten, og ikke greide å gjøre ting på fritiden. 

Det er også en holdning at folk ikke skal gjøre ting på fritiden hvis de er syke. Er du borte fra jobb skal du heller ikke være på aktiviteter på fritiden. Men det er nettopp fritiden som gjør oss friske. For veldig mange type sykefravær, så er fritid med på å hjelpe helbredelsen. Denne holdningen strekker seg videre ut til de som er uføre. De uføre skal ikke ha fritidsaktiviteter uten å bli mistenkeliggjort. De skal ikke drive med aktiviteter utenom huset, da får de kjapt et stempel om at de jukser seg unna jobb. Men nå er det faktisk sånn, at fritid og hvile er en menneskerett. Det står i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter:

Artikkel 24.

Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.

Det mange ikke forstår, og som spesielt NAV ignorerer, er at kreftene en har til overs etter å ha jobbet noen timer, skal holde til fritid. Hvis en kronisk syk person bare har kapasitet til fem timer aktivitet om dagen, så betyr ikke dette fem timer produktiv produksjon på arbeid. I disse fem timene utenfor sengen, skal personen greie matlaging, hygiene, andre huslige sysler, og fritiden sin. Dersom de må benytte en time av dem til å komme seg til og fra arbeid, og så fem timer på arbeid, så har de ikke bare gått en time i minus den dagen, men de har ingen krefter igjen til å fungere som menneske og ha en fritid. De blir frarøvet all mulighet til et kreativt og givende liv. Alt for at arbeidslinja skal ha “sitt”.

Jeg har i tidlgere utgaver av bråkmakern argumentert for at hvile er en radikal handling. Vi er ikke maskiner, vi er menneskedyr. Vi er noen rare aper med dårlig pels. Se på apene, de ligger i solen og koser seg hele dagen. Vi kan ikke presse ut mer arbeid hvis vi ikke får ha fritiden vår. Arbeid står så sterkt i det protestantiske samfunnet vi jo bor i, men desto viktigere er det å ta fritiden på alvor. Jeg snakker ikke om å sitte foran Netflix mens du scroller på instagram samtidig, fordi du er livredd for å senke skuldrene. Jeg snakker ikke om å ligge på sofaen og ha dårlig samvittighet fordi du ikke greier å koble av jobben, og dessuten er det hybelkaniner under bordet. Jeg snakker om å slappe av og la humla suse. Drit i den eposten fra sjefen som du skulle svart på. Det er fredag kveld, sjefen kan vente til mandag.

Hvil deg skikkelig. Gjør givende ting på fritiden. Steg 1 i å løsrive oss fra kapitalismen innebærer at vi gjør det vi vil når vi har fri, og lar syke folk få ha fritiden sin i fred uten å bli hetset med arbeidslinjen.


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *