Gamle skeive uttrykk


-Lumi B.

Frå argr i norrønt, til tvitole & båing i dialektene

Vi har mange ord tradisjonelt for skeive, som i størst grad er regionale. Båing finn vi mest i Trøndelag, og sumstad kan ein finne ord som hørve eller kverke.

Her er den endelege sjansen min til å kombinere skeivheit med dialekt!

Kanskje du kjenner att nokre av desse ordi. Kanskje viss du leitar i ei dialektbok for dialekti der du kjem frå, so finn du noko. Eg gler meg til å taka ein titt i ulike dialektbøker sjølv! Kan allereie nemne eg har funni nokre ord hjå Aasen.

Mange av desse ordi du kjem til å sjå, er ofte negativt lada, men dette kjenner vi no att den dag i dag. Ord som homo og lesbe, er nokre av dei mest brukte ordi for å mobbe og trakassere, dette ser vi jo attende til med frasa «jævla homo». Mange skjellsord er baserte på anten skeive uttrykk, eller ting som skal hinte til skeivheit, sånn som femi eller transe. Desse ordi har ofte skeivfobisk nytte.

Men berre for at desse ordi vert nytta negativt, so tyder det ikkje at vi skal gjeva slipp på dei. Då let vi homofobien vinne, rett og slett. Homo og lesbisk er fine ord, som skildrar noko vakkert og kult å vera.

Det same synest eg skal stemme med desse eldre, sernorske ordi. Å vera tvitole eller båing, skal vera noko vakkert og kult. Eg har ein liten draum om at desse ordi skal få nytt liv. Vi burde faktisk taka dei att, synest eg!

Frå norrøna — Argr & seiðmaðr

At ein har skeive element i kulturen, er noko vi kan sjå attende til so langt som Edda og lovverk frå eldre tider. Her finst det mange sogor som er ibuande skeive. Ord som refererer til det å vera skeiv er helder ikkje vanskelege å finne.

Skeiv terminologi ser ein mykje av i Edda, på eit punkt vert Loke kalla for tvitole, dette i den norske versjonen, der han vart kalla for ragr på gamalislandsk. Dette kan alt vera eit tema for ein annan dag, for no skal eg sjå på dialektene. Ynskjer du å lære meir om skeivheit i Eddone, finst det ein interessant tekst om dette temaet i Skeivt Opprør Vol. 1.

Tvitole og tvetulling

Det finst utruleg mange variasjonar av ordet tvitole. Du finn desse ordi dessutan i ordboki; På nynorsk i form av tvitole, tvitoling, tvitusling og tvitutling, og bokmålsordboka ser ikkje ut til å ha teikn av desse ordi.

Det vert alt for mykje å gå gjennom kor ein segjer kva av variasjonane til dette ordet. Dette tenkte eg i alle fall originalt då eg byrja på denne teksten. Du ser seinare korleis det gjekk. (Spoiler: Eg gjekk gjennom kor ein segjer kva.)

Tvi- eller tve- tyder to (2). Tole kjem derimot av same roti som engelsk tool. Ein kan tolke dette som at å vera skeiv, er noko ibuande to-kjønna, til eit punkt der ein like so godt kan ha to «verktøy» mellom beini. Før tenkte ein at å vera skeiv, innebar at ein var ibuande to-kjønna. Ein var ikkje berre eitt kjønn på det punktet. Ordet vart openbart ogso då nytta om interkjønna personar.

Forståing av det å vera samkjær, eller skeiv generelt, har jo endra seg med tidene. Ord som lesbisk og bifil har jo endra tydning på berre nokre få tiår, og -fili tok over for -seksualitet i Norig. Våre forståingar av kjønn og seksualitet, og ordi vi nyttar for dette, endrar seg jo heile tidi. Bifil tyder ikkje det same som det gjorde på 80-talet.

Ordi om oss tek ofte ganske negative tydningar. Tvitole vert ofte nytta negativt, ikkje berre for å tyde skeiv. Det kan peike til dissonans, at ein er ein tulling, at ein ikkje dug til noko. At ein har denne assosiasjonen med alle som bryt med kjønn- og seksualitetsnormer, segjer jo ein del om haldningane folk har hatt (og sjølvsagt enno har) til skeive.

Å brjote med desse normene er det same som å vera eit inkompetent eller rart menneske i folk sine augo. Då tenkjer eg det kan vera fint å gjera desse ordi til noko positivt. Å vera skeiv er ikkje noko gali, og er noko fint og positivt, so eg tenkjer at vi burde taka att desse ordi, og gjera dei til noko fint og positivt.

Vi har mykje å hente frå dialektene, og mange variasjonar. Kjært barn har mange namn! Vi har mange variasjonar av dette ordet, vi har: tvitole, tvitugle, tvitulling, tvitusle, tvitylt, tvitøling.

Om du skulde lure kva variasjon ein tradisjonelt segjer i regionen der du kjem frå, so har eg nytta Norsk Ordbok til mi beste evne for å skapa eit oversyn.

Variasjonar av tvitole:

  • Tvitole Vest-Agder, Ringebu, Tinn.
  • Tvitoling Gudbrandsdalen, Valdres, Hallingdal, Øvre Telemark, Sunnhordaland.
  • Tvitugle Sauherad.
  • Tvitull Øksendal, Øvre Gauldal, Meråker.
  • Tvitulle Os i Østerdalen, Kvinnherad.
  • Tvitulling veldig utbreitt, Sør-Austlandet, Hordaland, Nord-Norig.
  • Tvitusl Nordre-Gudbrandsdalen, Nordmøre, Stjørdalen, Kolvereid.
  • Tvitusle i hovudsak Sørlandet og Sør-Vestlandet, og Stjørdal og Kolvereid.
  • Tvitusling veldig utbreitt, Sørlandet, Rogaland, Frøya, Troms.
  • Tvitylt Hegra i Stjørdal
  • Tvitytling Voss
  • Tvitøle Nord-Gudbrandsdalen, Fron, litt Sør-Vestlandet.
  • Tvitøling Frosta.

Båing i Trøndelag / Midt-Norig

Til og med Ivar Aasen hadde notert seg ordet i Norsk Ordbog (1873), i form av Baading, men ordet er dokumentert mange plassar rundt omkring i Trøndelag og nære strøk, her i form av: båing, boing og boeng. Ivar Aasen noterte at ein segjer “baa’ing” i Orkdalen/Gauldalen.

Ordet kjem då frå både (báðir), altso båe/begge eller to/fleire. Det er altso nokon eller noko som er både av fleire ting. Altso ein tvitoling, som har både element av det maskuline og feminine, hankjønn og hokjønn.

Samtidig, so hadde ein jo tankar før i tidi, at om du har samkjære kjenslor, so må det vera at du har to kjønn. Skulde ein vera ein mann, og ein liker menn, so er det eit kvinneleg trekk. Altso, so er du på eit vis både kjønn, ein båd-ing.

Gjertru: Magisk, trøndersk båing på 1500-talet?

Båing er eit gamalt konsept i Trøndelag. Ein kan gå attende heilt til 1500-talet, der det var ei soge om eit menneske som budde i det som i dag er Midtre-Gauldal. Det kom eit mystisk menneske over fjellet ein dag. Hen hadde med seg inkje anna enn ein skinnsekk. Hen hadde ordna seg eit hol i bakken, og med tidi bygd eit hus. Hen dreiv med ei smide, og vart kalla for Spikar-Jartru. Sjølv når hen var på ferde, so smalt det i ambolten i smida. Dette var tussone som hjelpte til. Det skal verte sagt at Gjertru var boing og fekk mykje hjelp frå dei underjordiske.

Eit kværkje er verken mann eller kvinne

Dette ordet tyder ganske enkelt «korkje». Altso «verken». At eit menneske skal vera skeiv, nei, då er du verken mann eller kvinne. Dette er jo eigenleg noko vi enno ser i dag. Trans kvinnor vert ofte ikkje aksepterte som kvinnor, men vert aldri helder fult aksepterte som menn. Lesbor vert ofte ogso ofte sett på som mannlege, og er ofte ikkje heilt aksepterte blant kvinnor.

Det inneber altso at ein skal forstå dette som at ein er verken mann eller kvinne, eller at noko eller nokon verken er maskulin eller feminin. Dette ordet, i alle fall i sin etymologi, kan vera samanliknbart med ordet «episcene», altso at noko er kjønnsnøytral.

Litt sørlandsk variasjon

Kverke er mest funne i Vest-Agder og delar av Dalane (Rogaland). Altso er dette eit meir sørlandsk ord, enn til dømes båing.

Litt nordnorsk – Ei hørve eller å vera hørven

Hørve finst det mange variasjonar av, både substantiv og adjektiv. Ei hørv, ei/eit hørve, eller ein hørving. Dette ordet finn ein mest av i Helgeland. Ei hørve er eit tvikjønna individ, eller det å vera tvikjønna. Det kjem av norrønt hverfa, som tyder å vende, og har faktisk samanheng med ordet verve. Du fær tolke denne etymologien som du vil.

Ein kan tala både om ei hørve, eller om å ha hørve. Hørve er altso noko ein både er og har. I tillegg til dette, har vi ogso adjektivi hørven (hørve/hørvent, hørvne) og hørv.

Senja skil seg ut

Ein finn altso fleire former av dette ordet, i mange målføre, i nokso spreidde plassar. Men Senja skil seg litt ut frå resten. På Senja so finn ein formi hårva, her ogso adjektivet hårven. Hørv finn ein mest i Rana, men ogso elles i Helgeland, mens hørve er mest dokumentert i Sør-Helgeland. Både hørve og høvre finn ein i Luster i Indre Sogn.

Frå hofmaðr til håmmånn

Hovmann er enno eit ord som har vorti nytta til å indikere skeivheit. I si originale tydning, er det historisk ein tenar for ein konge eller hovding, og seinare vart det berre nokon som fylgjer ein stor mann. Dette ordet finst att frå norrøn tid, av hofmaðr.

I Sogn og Fjordane, har ordet teki tydningi å referere til nokso uavhengig eller maktsjuk kvinne. Men nordover i landet, serleg i Kvikne (Tynset) og Meldal (Orkland) har det fengi ei meir skeiv tydning.

I desse strøki er den mest vanlege uttala anten håmmånnj eller hommannj.

Her finn ein hovmann i tydning av «kvinne el gjente som ter seg som ein kar, stor, gutevoren gjentunge», i fylgje Norsk Ordbok. Dette er kanskje det ein i dag ville ha kalla for ei gutejente, eller «tomboy» som ein ofte segjer på engelsk. Og ein finn fleire historiske kjeldor som viser til dette.

«I åtte år batt ho hestar i band,

liksom det var ein liten hommann»

frå folkevise om Liti Kjersti stalldreng

Tak attende desse ordi!

Eg synest godt vi kan kjenne oss litt stolte i desse ordi, og faktisk taka dei attende. Dei er eit prov på at skeive alltid har eksistert. Berre faktumet at folk har lenge seti namn på oss, at heile landsdelar har ord for oss, viser at vi fanst.

Men vi finst jo enno! Det faktumet i seg sjølv, synest eg vi burde taka vidare, at vi viser at vi enno finst, at vi er stolte og at vi har soge. Det finst mykje soge i ordi vi nyttar.

Eg skal koma med mitt forslag:

Vi burde ha ein dag der vi synleggjera alle ordi vi har, og kor vi kan prata om skeiv norsk soge. Eg synest sjølvsagt at det ogso då vert naturleg med eit flagg, for ekstra synleik av oss båingar! Kva tykkjer de, båingar, hørvor, hovmenn og kverke?