Denne artiklen ble skrevet i starten av november 2023, mye har skjedd siden.
-Kamerat E.
Mer enn 2,3 millioner mennesker sperret inne på 365 km2, omtalt som verdens største fengsel, det er Gaza. 75 år etter hundretusener at palestinere tok med sine nøkler da de ble tvunget fra sine hjem i det nakba, katarstrofen, har varselet kommet til 1,1 millioner i Gaza by om evakuere sine hjem. En millionby, en tredje del av arealet skal tømmes for folk. IDF har kommet med sine trusler, de lover å ikke trekke seg tilbake før de har «knust» Hamas. Og hvor skal de gå? Familiene, ungdommene, pensjonistene? Skal de jages ut i ørkenen uten mat eller ly? Total blokade, en kollektiv avstraffelse av 2,3 millioner sivile er en krigsforbrytelse, grenser til en forbrytelse mot menneskeheten. Etniskrensing er en forbrytelse mot menneskeheten. En kan spørre om hvor langt Israels vilje til å bruke makt går? Hva er ambisjonen? Total overtagelse av landet? Fortrengelse av befolkningen?
Siden Hamas vant valget i 2007 har Gaza blitt bombet, blokkert og angrepet. Majoriteten av befolkningen kan ikke huske en dag uten beleiringen og den evige truselen fra bombefly og droner. Sperret inne uten mulighet til å reise. Uten mulighet til å ha et normalt arbeid. Vokse opp i en by der bygg byggesopp igjen bare for å bli bombet til ruiner på nytt. Hvilket håp gir et liv i ruiner av en millionby? Utenfor gjerdene og murene strekker badestrendene seg med nattliv og frihet for rike turister kilometer på kilometer nordover mot Tel Aviv og Haifa. Når solen går ned i vest er det over det samme middelhavet. Men for noen er havet bare en påminnelse om en frihet nektet. Realiteten er at der noen kan sorgløst danse seg gjennom natten er det ander som aldri har hatt en barndom med annet enn krig.
Bombene som faller over Gaza rammer alle, ikke minst alle som på ingen måter i krig skal rammes… Ambulanser, skoler, moskeer, kultursenter, sykehus og ja til og med FN-kontorer er blitt bombet. Fordømmelsen har vært massiv internasjonalt, utenfor Europa. Der flere land har lagt seg på den linjen at det et hvert forsøk på rettmessig støtte til sivile palestinere blir sett på som en støtte til terror. Samtidig faller bombene.
I starten av uke 42 kunne en lese om hvordan sykehus på Gaza er i ferd med å gå tomme for medisiner og drivstoff. Det siste leder til at de snart også står uten strøm. Leger advarer om at sykehusene kommer til å bli likhus om det ikke kommer nye forsyninger. Gjennom de ulike krigene har angrep på sykehus og helsearbeidere skjedd mange ganger, denne gangen ligger det klart at det kan bli enda verre. Det er et brudd på de mest grunnleggende prinsippene for krigføring. Det vitner om hvordan Israel ikke kjenner noen grenser i sin krigføring, at de med åpene øyne er villige til, nok en gang, å bryte krigens folkerett. Tusener av desperate sivile søker nå tilflukt der de kan søke tilflukt. Samtidig er det tusener som ikke kan rømme. Ikke har noe sted å gå når tanks og bakkestyrker rykker inn. Krigen kommer og den blir blodig.
1,1 millioner er bedt om å evakuere Gaza by og det nordlige Gaza. En tvangsmessig forflytting som minner om en etnisk rensing av områdene. Det er lite som tyder på at de som nå forlater sine hjem noen gang vil kunne vende tilbake. Det er et nytt nakba 75 år etter. Det hender nå, og våre myndigheters protester er beskjedene. Lidelsene som påføres befolkingen kan ikke rettferdiggjøres. Retorikken er at Hamas skal knuses, realiteten er at millionby i et av verdens tettest befolkete områder skal legges øde. Det er en varslet katastrofe. Allerede snakes det om folkemord.
Oktober 2023 er et vendepunkt, men neppe til noe bedre. Hvor skal de 2,3 millionene dra? Hvem skal ordne mat? Hvor skal de leve sine hverdagsliv? Hvor skal de gå på skole og arbeid? Hvor skal de bygge et samfunn for fremtiden? Blir det gigantiske flyktningleire i ørkenen? Blir det massegraver? Spørsmålene er enda spørsmål, men enhver som har ser tegnene bør grøsse. For det er en situasjon uten håp. I skrivende stund nærmer det seg 1000 drepte barn inne på Gaza. Langs grensene har IDF stilt opp mer enn 300 000 soldater. En fullskala invasjon vill bli en masakre.
Imens skjer det ting i Norge. Da rundt 200 demonstranter møtte opp for å vise sin støtte til befolkningen på Gaza var politiet ute med fem patruljebiler og et 20 talls uniformerte tejenestepersoner i Trondheim. Fremstående talspersoner for Palestina komiteen har mottatt drapstrusler. Folk med palestinasymboler har opplevd hets på åpen gate. Til og med Oslos biskop, Kari Veiteberg har bitt bedt om å trekke seg for sin støtte til palestinske barn og andre sivile som nå lever under et av de mest intense bomberegnene i nyere tid. Er det en tid å finne frem palestinaskjerfet er det nå. Nå er tiden, da du faktisk risikerer å ta et standpunkt ved å bære det.
Fri Palestina!