-Høy Grønnskolling
Krfu ønsker å sjekke deg opp bak. Eller mer presist de har en nesten merkverdig lyst til å se at politiet gjør det. Samtidig som debatten i blant aktivister og intellektuelle går om hvordan en best kan legalisere og regulere ulike i dag ulovlige rusmiddel ser vi dem som nå prøver å kontre egen moralsk panikk med stadig mer drakoniske forslag. Så når høyesterett, som ser ut til å bli en slags overraskende nemesis for den sittende regjeringen, fant ut dagens håndhevelse forbudslinja mot såkalt narkotika ikke var proporsjonal eller meningsfull har dette blitt møtte med stor indignasjon og forslag om innføre nye tiltak. I alle konflikter er det dem som for en hver pris ikke ønsker fred, så er også tilfelle i krigen mot narkotika. Det eneste ulike former for narkotika, for øvrig, har til felles er at det er definert som narkotika. Og det er mer enn nok til at det finnes en sterk drift for å forfølge og undertrykke alle som måtte finne på å bruke det, om du da ikke er i gode selskap og har en bra fasade.
Riksadvokaten fulgte opp høyesterett, som er mer enn hva en kan si om AP og SP. Rundskriv ble sendt ut hvor nakenvistieringer, sjekking av telefoner, husransakelser og testing etter spor av bruk skulle opphøre. Tilfeller der det var snakk om bruk og besittelse av mindre doser til eget bruk skulle ikke bli møtte med påtale. Politiet ytret straks sin fortvilelse over å ha mistet maktmidler, som de forøvrig brukte flittig mot alt fra gamle kjenninger til ungedommer med feil venner. Politiet fortvilte over å ha mistet maktmidler de egentlige ikke hadde lov til å bruke. Og som svar har det den siste tiden florert med ulike beskrivelser av hvor ille det nå har blitt. Svaret fra politikerne har ikke ventet på seg. Nylig gikk lederen av Krfu ut i avisa Alltinget med et lenger innlegg der han ganske rett ut skrev at om politiet ikke kunne bruke harde og krenkende virkemiddel så måtte lovene endres slik at de får lov til det. Lignende forslag ligger også inne på landsmøtet til Senterpartiet. Der en for å verne barna ser ut til at det beste er nakenvisitere dem på åpen gate. Fornedre dem og gi dem et rulleblad de kommer til å ha med seg inn i voksenlivet.
Samtidig som det bevegelsen har vært i retning bort fra et skadelig strafferegime er det nå vell verdt å vokte på de som ønsker å gi politiet kølla tilbake. Den kølla de aldri hadde lov til å bruke, men som de brukte flittig. Retten til privatliv, retten til å kunne oppsøke hjelp uten frykt for represalier, retten til å kunne gå på gata i fred er noe de fleste av oss tar for gitt. I krigen som har blitt og blir ført er det ikke så viktig med andre hensyn så lenge en tror en bekjemper rus og alt som kan assosieres med den. At en tidligere gjorde forsøk på å nekte folk med legaliseringssymboler inngang på uteplasser i Trondheim (del av kampanjen SNOK) viser hvor langt en også har vært villig til å gå i det som for noen virker som en hellig krig. Det skremmende er viljen til å bruke makt. Upresise data som angivelig viser økning av rusbruken blant ungdom brukes som argument for å gi politiet økte fullmakter til gripe inn. Det er ønske om flere og sterkere maktmidler, spørsmålet er om vi bør gi mer makt til politiet og hva den makten vil bli brukt til? Hvem er det som står i mottager enden? Hva gjør det med samfunnet som helhet? I tidligere tider var den en tanke om at det beste middelet mot fattigdom var tukthus og tvangsarbeid. Siden har synet på hva som er hjelp endret seg på mange felt. Tiden er overmoden for å legge bort straff og satse på andre hjelpetiltak, tiltak som i dag hindres blant annet grunnet en dogmatisk tro på straff. Tilhengeren av dette straffedogmet, krigerne mobiliserer. De er lite lystene å gi opp en krig som på mange måter har tjent dem selv godt politisk og materielt.