-Catboy
I en episode av podkasten Behind the Bastards (12.10.2023) påpekte Robert Evans at på grunn av fascismens iboende irrasjonalitet, så er fascister notorisk dårlige på å gjøre gode risikoanalyser og sikkerhetsvurderinger. De har en tendens til å alltid feilberegne fiendens styrker og svakheter, og har en tendens til å både overvurdere og undervurdere trusler mot dem selv. Dette fikk meg til å tenke på Umberto Eco sitt essay Ur-Fascismen, hvor et av de mest minneverdige poengene er hvordan fascister har en tendens til å se på fienden som «samtidig for sterk og for svak». Noen ganger er fienden en allmektig jødebolsjevistisk sammensvergelse som styrer hele verden i all hemmelighet. Andre ganger, som med operasjon Barbarossa, er de så svake at i følge Hitler, trenger wermacht bare å sparke inn døren til Sovjetunionen for å få det hele råtne byggverket til å falle sammen. Som Umberto Eco påpeker så avhenger hvilket fiendebilde de har av den «retoriske konteksten».
Man kan kanskje tenke seg at disse gjensidig motstridende fiendebildene er bare noe fascistene bruker i propagandaen sin, men mye tyder på at denne motsetningen er bakt inn det fascistiske verdensbilde. At dette er et eksempel på Orwellsk dobbeltenkning; evnen til å ha to motstridene tanker i hodet samtidig, og helhjertet tro på at begge er sant. Det at de tapte andre verdenskrig, mye på grunn av deres ekstremt dårlige evner til å predikere risiko, er et bevis på at dette er tilfellet. Fascismens dyrkelse av vold, handling for handlingens skyld, deres avsmak for intellektualisme og rasjonalitet som noe veikt, feminint og jødisk; alt dette er eksempler på fascismens iboende irrasjonalitet. Antifascister bør legge merke til denne iboende svakheten i fascismens natur, fordi den fører i praksis til dårlig risikovurdering og dårlig operasjonssikkerhet fra deres side. Antifascister bør være klar over dette og utnytte denne svakheten ved alle anledninger.