En fersk dom fra Borgarting lagmannsrett stadfester at det i Norge er lov til å filme politiet i deres arbeid og publisere det på en ikke krenkende måte. Med dette har rettsinstansen veiet hensynet til allmenhetens interesse og ytringsfriheten tyngre enn den enkelte tjenestemanns rett på privatliv. Dommen er viktig i en tid der stadig flere opplever at politi, vektere og andre ikke ønsker at utøvelse av makt blir dokumentert. Dokumentasjon av makt har allmenhetens interesse. Både nasjonalt og ikke minst internasjonalt har dokumentasjon av politivold vært viktig for å sette søkelys på blant annet rasisme og maktmisbruk. Her kan nevnes en rekke saker hvor politi i blant annet USA og Frankrike har begått grov vold med døden til følge mot ulike personer. Sommeren 2020 demonstrerte millioner over hele verden etter at George Floyd brutalt ble kvalt til døde av politi 25. mai Minneapolis i USA. Drapet på Floyd er knyttet til den systemiske rasismen som lenge har fått eksistere innen politi og rettsvesen. Også i Norden har dokumentasjon av politivold og vold fra vektere vært viktig i flere saker. De senere årene har flere land forbudt video og bilde dokumentasjon av politiet, blant disse kan nevnes Spania, hvor dette har vært satte sammen med ekstremt inngripende lover mot demonstrasjoner og offentlige forsamlinger av folk. I Frankrike har det de siste månedene, tross kraftige restriksjoner på forsamlings og bevegelsesfriheten, vært store demonstrasjoner mot å innføre et bilde og film forbud. Et slikt forbud er i ferd med å bli innført i Frankrike, et land som hadde i høst flere eksempler på at filming avdekket grov politivold og rasisme. Et premiss i dommen er at publisering av video og bilde materiale ikke gjøres på en unødvendig krenkende eller direkte sjikanerende måte. Dommen har vært omtalt i blant annet Dagbladet.