La meg være sint


-Urokråka

Bare å eksistere som anarkist på denne dagen er emosjonelt utmattende.

En dag der alt som gjør deg ubekvem er legitimt over alt og alle de tingene som gir deg glede er ulovlig i offentligheten og kommer med sterke sosiale sanksjoner over alt ellers.

Om du uttrykker den minste misnøye på den mest diplomatiske måten du kan så leder dette til tidenes gransking folk skal overbevise deg om at du bør elske 17. Mai og at det er greit, faktisk. Jeg er totalt uinteressert i å elske 17. Mai og den sterke sosiale normen til å ikke bare måtte komme seg gjennom dette nasjonalistiske hærket men å gjøre det med smil og takknemmelighet er en av grunnene. Bare la meg furte i fred, det er en tung og jævlig dag, jeg trenger en klem ikke et forhør. Et kondolerer heller enn et gratulerer.

Og alle sier, jo men JEG synes det er fint. JEG har det koselig og JEG leger ikke så mye politikk i det. Jeg tror genuint det er en av de greiene hvor du ikke merker hvor enormt sterk den sosiale kontrollen er før du bryter med forventningene. Helt enkle forventninger som forventningen om at du skal ha det gøy å være glad. Eller at du skal kunne se ett norsk flagg uten å få lyst til å rive det i stykker. Eller at du skal feire på en spesifikk måte. Jeg prøver hvert år å ha det koselig ved å fokusere på at det er den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi, jeg liker jo å være imot homofobi, transfobi og bifobi. Men det er jo ikke akkurat en lystig anledning, heller en dyster påminnelse om vold og faenskap. For ikke å snakke om at det er en av de dagene med strengest forventning om kjønnsnormativ klesdrakt hvor du får mest stygge blikk og kommentarer for å bryte med disse.

Bare å eksistere som skeiv på denne dagen er emosjonelt utmattende.

Det suger, jeg hater 17. Mai, kan jeg ikke bare få lov til det? Føler at jeg burde hatt sånn godkjent fravær som ikke-kriste får når det er klassetur til kirka: «Beklager Urokråka er anarkist så det er spirituelt destruktivt å måtte bli utsatt for norske flagg, norsk klesdrakt og annen norsk propaganda, for Urokråka tror ikke på Norge og sånn er det bare.» Jeg vil bare få gyldig fravær og respekt og forståelse for det. Jeg vil kunne tro på det jeg vil, så skal jeg være høflig nok til å respektere at andre kan ha det hyggelig og ikke selvantenner om de hører noen nevne kongen.

Så til alle dere anarkister der ute, kondolerer med dagen.


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *