La verda spirito alvenis al la librokafejo! — Malgranda Gramatiko (Ei lita mållære)


-de la petolanta liberecano

Føreord

Det grøne skrømtet har igjen innteke bokkaféen, men denne gongen er det ikkje absynt som er på menyen, men esperanto! Dette skrømtet har inspirert mange på bokkaféen (eller «la librokafejo» som eg kallar det) til å lære seg språket esperanto, til eit punkt kor ei lita gruppe har danna seg, og inviterer no til sosiale samvær på la librokafejo de Ivaro Matlaŭso, for ein grøn eftan: aŭ verda vespero por esperantistoj kaj niaj kameradoj!

Esperanto er eit konstruert språk, som vart laga av L. L. Zamenhof på slutten av 1800-talet. Idéen var å eine folk i vide verda frå ulike land og kulturar, som ofte ikkje hadde høve til å prata med kvarandre, di dei mangla eit felles språk. Esperanto skulle vera eit felles språk, eller lingua franca, for folk internasjonalt. Mange millionar av folk har lært seg språket gjennom tidene, og det finst morsmålstalarar den dagen i dag.

Mange vil nok prøve seg på Duolingo-kurset, eller finn ut om esperanto via Duolingo, som er fint det ogso, men å få inn grammatikken og dei grunnleggjande reglane er viktig det ogso! Difor kjem eg med ein minigrammatikk for esperanto, so får de ein kortversjon av det viktigaste! Du vil fort finne ut at esperanto er eit nokso enkelt språk å lære seg, og her vil eg røre inn på det viktigaste. Mykje er enno ikkje teke med, men kan nok koma i nær framtid. Denne bolken har med staving/alfabetet, personlege pronomen, substantiv, adjektiv, adverb og verb.

Informasjonen i denne artikkelen er henta frå Norsk Esperanto-Forbund sin «minigrammatikk», især rekkefylgje av kapitla; informasjon frå den engelske Wikipedia-artikkelen «Esperanto grammar»; ulike oppslag på engelsk Wiktionary for dobbelsjekking av staving/bøying (all etymologi er henta frå Wiktionary); og er bygd med førkunnskap om esperanto, språk/lingvistikk og grammatikkbøker.

Fortkortningar: bm. = bokmål; osv. = og so vidare.

Ortografi

Alfabetet

a   b   c   ĉ   d   e   f   g   ĝ   h   ĥ   i  

j   ĵ  k   l   m   n   o   p   r   s   ŝ   t   u   ŭ   v   z

Vokalane

Vokalane er uttala slik ein hadde venta på norsk, med unntak av o og u. O vert uttala slik som å på norsk, og u vert uttal som o på norsk. (i ord som bok). Diftongar som ei skriv ein som ej, og diftongar som au vert skrive som .

Konsonantane

Konsonantane uttalar ein generelt som ein gjer på norsk, med nokre unntak og tillegg. Som du kan sjå, har det esperantistiske målet 6 ekstra-konsonantar. C uttalar ein som ts, og Z som ein stemt s (z-ljoden). 

Ekstra-bokstavane er slik:

  • Ĉĉ [t͡ʃ]: uttalar ein som tsj.
  • Ĝĝ [d͡ʒ]: som engelsk gin
  • Ĥĥ [x]: som ch i Loch Ness.
  • Ĵĵ [ʒ]: stemt sj, som engelsk vision.
  • Ŝŝ [ʃ]: som sj i sjø.
  • Ŭŭ [w]/[u̯]: I nokre høve w-ljod, i diftongar som ein slags u-ljod.

Endingane

  • O: Alle substantiv endar på o.
  • A: Alle adjektiv endar på a.
  • E: Alle adverb endar på e.
  • I: Alle pronomen endar på i.
  • J: Fleirtal av substantiv & adjektiv.
  • N: Akkusativ av pronomen, substantiv & adjektiv.

Fleirtal -j & akkusativ -n

Substantiv og adjektiv kan bøyast i fleirtal med endinga -j. Domo (eit hus) vert difor til domoj i fleirtal. Døme på fleirtal: La roĝaj floroj (dei raude blomane); La rapide ĉevaloj havas longajn vizaĝojn (dei raske hestane har lange fjes).

Akkusativ er objektet av ei setning. På norsk ser vi dette i ordformene meg, deg, oss osv., men i esperanto ser vi det med substantiv og adjektiv i tillegg til pronomen. Døme: Mi ŝatas ĉevalojn (eg liker hestar); Mi amas vin (eg elskar deg).

Pronomen

Pronomen er slike ord som eg og du; ord som vert nytta framføre substantiv. Pronomen på esperanto har ei rot med -i. I denne ordklassa har vi 2 tal, 3 personar, og 3 kasus. Dei 2 tala er eintal og fleirtal; dei 3 personane er fyrste (eg), andre (du), og tredje (det) person; og kasusa er subjektform (eg), objektform (meg) og eigeform (min).

Alle pronomen får -n i akkusativ og -a i genitiv (eige). I tillegg kan ein bøye eigeforma som vanlege adjektiv, med endingane -an, -aj og -ajn. Døme: mi havas vian telefonon (eg har telefonen din); miaj domoj (mine hus); mi vidas viajn hundojn (eg ser hundane dine).

Fyrste person

På esperanto so heiter eg for mi, og vi for ni. For meg og oss får ein min og nin. Min og vår vert mia og nia. Mi har samanheng med meg, og ni har samanheng med fransk nous og spansk nos.

Andre person

På esperanto heiter både du og de (bm. dere) for vi. Deg og dykk (dere) vert vin. Din og dykkar (deres) vert via. Vi har samanheng med fransk vous og russisk вы (vy).

Tredje person

På esperanto heiter ho (bm. hun) for ŝi, han for li, hen for ri, og det/den for ĝi, og so heiter dei (bm. de) for ili.

Oversyn

1. person2. person3. person
Nominativmiviŝi, li, ri, ĝi
Akkusativminvinŝin, lin, rin, ĝin
Genitivmiaviaŝia, lia, ria, ĝia
Nominativniviili
Akkusativninvinilin
Genitivniaviailia

Substantiv

Substantiv er ord som hund, mann og bord, som vert hundo, viro og tablo på esperanto. Desse orda endar alltid på -o. I motsetjing til norsk, har esperanto ingen grammatiske kjønn. Det heiter la i bunden form for alle ord; so «ein hund/hunden» vert berre «hundo/la hundo». Substantiv vert bøygde i 2 tal og 2 kasus: eintal og fleirtal, og subjekt og objekt. Tak dømet nedanfor, stelo, som er esperanto for stjerne.

EintalFleirtal
NominativSteloSteloj
AkkusativStelonStelojn

Adjektiv

Adjektiv er ord som grøn, stor og trist, som vert verda, granda og malfeliĉa. Det er ord som skildrar ting og konsept. Desse orda endar alltid på -a. Dei vert bøygde etter substantivet slik som på norsk. Dei har 2 tal og 2 kasus, slik som substantiva. 

Antonym vert forma med prefiksen mal-, som malgranda (liten) frå granda (stor). 

Komparativ og superlativ av adjektiv og adverb vert forma med pli (meir) og plej (mest): Pli granda (større), plej granda (størst).

Adverb

Adverb er ord som raskt, godt og høgt, som vert rapide, bone og alte. Det er ord som skildrar handlingar. Desse orda endar alltid på -e. Orda vert ikkje bøygde. 

Antonym kan ogso verte forma med mal-, malrapide (tregt) frå rapide (raskt).

Døme på adverb: mi kuras rapide (eg spring fort); mi fartas bone (det går bra); mi saltas alte (eg hoppar høgt).

Verb

Verb er ord som vera, fara og eta, som vert esti, iri og manĝi. Desse orda er handlingar. Dei endar på -i i infinitiv. Verba kan bøyast i tre tider: notid, fortid og framtid. Esperanto har ingen uregelrette verb.

Dei tre tidene:

  • -as notid: Mi estas virino (eg er ei kvinne); mi manĝas vespermanĝon (eg et middag); mi havas hundon (eg har ein hund).
  • -is fortid: Mi saltis alte (eg hoppa høgt).
  • -os framtid: Mi manĝos picon sabate (eg skal eta pizza på laurdag).

One response to “La verda spirito alvenis al la librokafejo! — Malgranda Gramatiko (Ei lita mållære)”