Langtidsfeminisme en eufemisme eller en hersketeknikk?


-Kamerat E.

I etterkant av 8. mars-markeringene i år bør det være betimelig å stille spørsmålet knyttet til begrep og estetikk brukt av deler av kvinnebevegelsen. Et begrep som ble gjentatt av flere i år var langtidsfeminist. I tillegg dukket flagg i de gamle suffragettfargene lilla, grønn og hvit flere steder, inkludert i Trondheim. Flaggene var forøvrig pyntet med det kjente feministmerket med knyttet nevne. Et symbol som også benyttes av både Kvinnefronten og Kvinnegruppa Ottar. Langtidsfeminist, en kan lure på hva som ligger i begrepet, utover at en mest sannsynlig har vært med noen år. Mange ting kan betegnes som langtids- som langtidskokt oksehalesuppe, som ikke trenger å være så ille i seg selv. Langtidskokt potet eller egg derimot høres ikke nødvendigvis like attraktivt ut. Langtidslagret ost kan være smakfullt eller grusomt, og det trenger på ingen måte lukte godt. Spørsmålet er her hvordan tid som parameter virker på feminister?

Skjønt i seg selv virker det ideologiske ved å knytte en parameter som tid til ideologi som en mer konservativ øvelse enn radikalt. Ikke minst i og med en indre antagelse om at det i roten av begrepet også ligger en higen etter noe som ikke er lengre er der. Når en med pondus ønsker å smykke seg med fortiden, og med det også sende et signal om at en slev besitter en særlig kvalitet, ligger det en undertekst om at det var bedre den gangen enn nå eller at dagens feminister mangler noe vesentlig. At en som langtidsfeminist skal være mer ærbar heller enn en som har kommet til feminisme mer nylig. Livserfaring er viktig, men er også noe som i seg selv ikke henger nødvendig sammen med om en har vært feminist lenge. Når begrepet brukes innebærer det en naturlig distinksjon med alle de som ikke er langtidsfeminist. Et skille mellom dem som er innenfor og dem som ikke er det. Ikke bare skapes dette skillet mellom dem som er feminist og dem som ikke er det, men det skapes også mellom feminister. Og med det ligger det typologisering som også har et hierarki. Begrepet kan virke uskyldig nøytralt, men det bør antas at det, ikke minst i bruken av det, inneholder en vekting av at noen feminister har en kvalitet andre ikke har. Noen feminister er mer langtids enn andre.

Fra en bevegelse som på mange måter var delaktig i introdusere begreper om hersketeknikker til folk i Norge er det noe kuriøst ved å bruke et begrep som langtidsfeminist. Det er en forbindelse mellom å si «lille deg» og smykke seg selv med en betegnelse som langtidsfeminist, her er det viktig å se hvordan begrepet brukes om seg selv og selvbeskrivelse. En ung person kan aldri være en langtidsfeminist, uavhengig av hvor mye hen prøver. I bruken av begrepet sikres også en makt ikke ulik den som mange eldre herrer i maktposisjon med rette ble beskyldt for å bruke av feminister i fortiden og samtiden. At begrepet kommer fra dem som selv ble utsatt for mange forsøk på usynliggjøring og umyndiggjøring er i seg selv ikke formildende. Livserfaring er i seg selv ikke negativt. Så er det heller ikke i seg selv galt å dele og formidle egne erfaringer fra et liv, langt eller kort. Derimot er det noe mer problematisk å bruke det på en måte hvor det virker som et forsøk på begrense unge stemmer.

I lys av de ideologiske brytningene som foregår, eller sagt med renere ord kampene, mellom feminister av i dag blir også bruken av flagg fra i går desto mer interessant. Kombinasjonen av bruken av begrepet langtidsfeminist og flagg med farger og design rotet i tidlig 1900-talls stemmerettsbevegelse, en bevegelse som i det store på mange måter hadde en slagside til det borgerlige, gir oss et inntrykk at vi primær 8. mars skal hylle dem som kjempet foran. I lys av dagens kamper om tema som sexarbeid og transrettigheter er det mulig å anta en koding av symbolikken og utrykket i retning av en motstand mot nyere ideologiske utvikling. Det er alltid mulig å anta det ikke ligger noen bevist tanke bak. Men gitt at dette er ord og symboler hentet frem av folk med lang fartstid innen politikk, fagforeninger og foreningsliv er det kanskje ikke realistisk å tro det. Når vi i dag ser hvordan en hel gruppe av kvinner nektes og forsøkes nektes å være kvinner er det noe hult å komme med flagg fra i går og nekte paroler i retning av en mer inkluderende feminisme. Symboler har makt, og der de brukes i en politisk kontekst blir de ladet eller potente. At flaggene også i meldinger på blant annet Twitter og i bilder på gruppens egen nettside kan knyttes til Ottar, tidligere kritisert for transfiendtlige tendenser gjør neppe massedistribusjonen mindre tvilsom.


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *