Lesbisk dal på Heimdal


-Kamerat E.

Utstilling, Butch don’t cry

Kom, bli med til den lesbiske dalen på Heimdal! Utstillingen Butch don’t cry viser ulike refleksjoner over skeivt liv, med et mål om en lesbisk bar. Mellom utopi og intim nærhet, i bilder, video, trolldeig og med en egen lettølbar, angivelig av de første i sitt slag, tar denne utstillingen opp fortellingene som ikke ble fortalt i 2022: «Skeivt kulturår, skeive blikk på gamle mannlige kunstnere og terror i Oslo prega 2022. Gjennom hele dette året lengta vi etter fellesskap og etter hverandre.» Står det å lese i beskrivelsen av utstillingen. Utstillingen er av Marin Håskjold og Christa Barlinn Korvald og har et spend av ulike sider ved det skeive livet, utrykket er gjennomgående nært, med portretter og bilder som fanger ulike øyeblikk, øyeblikk av intimitet, frihet, sorg og protest.

En kjenner på en nærhet til fortellingene, spesielt sterkt blir dette i det innerste rommet der fortellingen om 25. juni er nøkternt fortalt, men også i rommet før der video og bilder er tatt dagen før terroren, med sol og tonene til Sliteneliten. Musikkgruppen er godt kjent rundt i landet med sine politiske tekster og bruk av ulike musikalske utrykk. Det er også i en låt fra nettopp sliteneliten at den utopiske drømmen kommer fram. Den lesbiske dalen er på mange måter selve lydsporet til utstillingen. Da er det også bare rett at en visuell fremstilling av den forjettet dalen også henger opp på veggen, i rommet som er pyntet med frodige grønnedetaljer som innbyr til piknik der en får lyst til å slenge seg ned med en lettøl og drømme seg tilbake til sol og sommer og skeive fellesskap. Kontrasten til fremstillingen av 25. juni er stor, men talende for sammensettingen av ulike elementer og ulike følelser. Lettølbaren, er et element som i seg selv taler lavmælt om en drøm, drømmen om en møteplass. Lettøllet, var før selve folkeøllet, i en tid der det fortsatt var øl-pol og strengere normer var det en drikk for folk i hverdagen med en hvis følelse av sommer og frihet. Drømmen om å ha egne steder der en kan være skeiv, være trygg og være fri. Så er det da også parallelt en innsamling, til å få starten en egen lesbisk bar, igjen!

I utstillingen er det mange ulike bilder av mennesker. De ulike portrettene er talende og bak hvert enkelt er en historie, en person og mange erfaringer. Utstillingen er et utrykk for et ønske om en bedre skeiv hverdag. Utopi og hverdag veves sammen med bilder fra tilbakeslaget, og den som besøker utstillingen dras med inn i en skeiv søken og lengsel. Det er en utstillingen der en kjenner på følelser. De kompakte rommene i det tidligere herredshuset bidrar til at en kommer tett på utstillingen. I motsetning til mange moderne museer og visningsrom der kunst presenteres i store saler med god plass og rom for distanse er det her ikke mulig å stå på avstand. Utstillingen kommunisere og inspirere til tenke seg annen verden. Mye med utstillingen kan virke som innlegg i samfunnsdebatten, grunnen til det er at skeive fortsatt er normbrytere. Den skeive eksistensen er i seg selv noe som fortsatt utfordrer det etablerte og konforme. Likevel, sett deg ned, lytt til fele og fløyte, fordyp deg i bilder og drøm deg bort til din egen lesbiske dal. Og kjøp togbillett til Heimdal!

«Vi går hånd i hånd gjennom gatene og samme skeive miljø. Vi grubler på det avgjørende i fellesskap og på smerten det er i at det finnes et punkt hvor vi ikke lenger strekker til for hverandre, eller for oss selv.

Vi drømmer og speider etter nye og bedre verdener, lesbiske daler, skeive barer, sirklende økonomier, fløytespill og trygge kropper.»

Butch don’t cry står på Heimdal Kunstforening frem til 14. mai. Åpent 12:00-16:00 torsdag, lørdag og søndag.


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *