-Kamerat E.

Trondheim heiste flagget!

Mandag 15. mai var ble det markert at det var 75 år siden 750 000 palestinere ble fordrevet fra sine hjem. For første gang heiste Trondheim Kommune det palestinske flagget utenfor rådhuset. Flagget som en gang var et forbudt symbol ble igjen heist i en offisiell flagstang i Trondheim. Sist gang det vaiet over byen var det uten myndighetens velsignelse 1. mai 2019. Den gang var det ikke kommunen som stod for flaggheisingen, men aktivister fra RU. På Torvet var det appeller, musikk og flagg under markeringen som var initiert av Palestina komiteen. Her var ordføreren med lovnader om å ikke kjøpe inn fra virksomheter som støtter okkupasjonen og bidrar til at millioner fortsatt lever som flyktinger i leire i Syria, Libanon, Jordan og på Vestbredden. Der folk kan vokse opp med sine oldeforeldres nøkler, tegnet på en etniskrensning som på mange måter fortsetter den dag i dag.

Katastrofen heter det. Appellantene i Trondheim minnet tilhørerne om at mot okkupasjon er motstand lov. En kan ikke forvente å sitte å se et folk, ens slekt og familie gå til grunne. Bli jaget, fengslet (uten lov og dom), bombet og drept. Motstand, var et tema som gikk igjen i appellene, med referanse til dem som kjempet tilbake i mot okkupasjonen i Norge på 1940-tallet. Sangene var gamle, fra 70-tallet, men fortsatt like relevante den dag i dag. Budskapet til Nelson Mandela om at ingen folk er frie før også palestinere blir det ble gjentatt. Budskapet som ble repetert var ingen frihet uten at de millioner som lever i flyktingleire, eller som lever som i fengsel på Gaza-stripen kan bevege seg fritt og ta tilbake landet som ble stjålet 1948 og fortsatt stjeles.

Kravet fra LO kongressen ble gjentatt fra det lokale LO i Trondheim og Omegn. Kravet om å ikke handle med eller tjene på okkupasjonen. Et budskap som betyr mer enn å avstå fra Jaffa-appelsiner. Det er få enkeltsaker i Trondheim som får AP til å virke mer radikale enn Palestina, der oppmøte fra AUF ikke var det store var det desto flere fra bystyret. Som helhet kunne oppmøte vært større, men fortsatt var det godt over hundre som stilte opp i stille protest mot drapene og undertrykkinga som skjer. Nakba var ikke, det er, er nå! Katastrofen skjer hver eneste dag og verdens ledere velsigner den. Både med sine handlinger og med sin stille aksept for staten Israel sin stadig mer voldelige og maktsyke ledelse.