-Kamerat. E
Russisk vaksine til Latin-Amerika og Iran
I forbindelsen med den pågående pandemien foregår det et stort kappløp mellom selskaper og stater om å kunne fremstille rimelige og effektive vaksiner mot korona-virus. Av de landene som tidlig satset på sitt eget nasjonale vaksineprogram var Russland. Med navn etter det første sovjetiske satellitt-programmet har den russiske vaksinen kommet som en overraskelse på flere etablerte miljøer. Sputnik-V som den russiske vaksinen heter, var en av de første vaksinene som ble satt inn i et større vaksineprogram høsten 2020. Det har så langt vært en god del utfordringer både ved produksjons kapasiteten og en høy vaksineskepsis i befolkningen. Likevel er Russland i dag av de landene med best vaksinedekning, langt bedre enn de fleste vesteuropeiskeland. Kritikk har det ikke manglet, men sett i perspektiv er det ikke fritt for at mange i vesten har sett det opportunt og kritisere et russisk bidrag til en global løsning på pandemien.
Ved siden av å dekke egen befolkning har nemlig Russland åpnet opp for eksport. Eksport er også sentralt for vestlige land, men der vestlige legemiddelkonsern primært selger til de som har mest å betale med selges den russiske vaksinen til noen av de landene som per nå trenger vaksinene mest. Land som av økonomiske og politiske grunner ikke er gitt prioritert av vestlige land som sliter stort med egne problemer. Her kan det nevnes at en land rekke land i Latin-Amerika, som Bolivia og Argentina har kjøpt og fått levert doser av Sputnik. Latin-Amerika har vært ekstra hardt rammet, høy befolkningstetthet, dårlig økonomi og politisk ustabilitet har vært av utfordringene.
I midten av februar ble det også meldt at Iran, som siden 1979 har vært ilagt sanksjoner av USA, skal motta den russiske vaksinen. Iran var et av de første landene til å oppleve et stort og alvorlig utbrudd av korona våren 2020. Situasjonen ble da forverret av at landet etter fire tiår med sanksjoner var dårlig forberedt både økonomisk og medisinsk til å møte pandemien og nedstengningene som den fører med seg. Nå øynes det et håp i Iran, og håpet kommer fra Russland.
Vaksiner er løsningen, de er relativt billige (i alle fall billigere enn andre tiltak), enkle å i verkstett og på mange måter en velprøvd strategi. Vaksiners fortrinn som preventiv medisin har vært kjent lenge og i Sovjetunionen var vaksiner en viktig del av den overordnete helsestrategien. Det er derfor ikke overraskende at fortsatt, tross alt som har skjedd siden statssosialismens fall, har Russland et fortrinn når det kommer til vaksiner. Vaksiner som kan distribueres rimelig og raskt ut til en stor befolkning er det verden trenger – kanskje er ikke målet å gjøre den mest mulig perfekt så lenge den virker?
Samtidig som Russland bidrar til å gi millioner håp om en mer normal hverdag etter pandemien er Sputnik-V i ferd med å bli en stor politisk suksess for Russland. Gjennom å eksportere vaksiner bygger regimet i Moskva allierte. Allierte i Latin-Amerika, Afrika og Midtøsten. Sammen med Kina og India ser russiske myndigheter nå en mulighet til å skåre lette globalpolitiske poeng fra EU og USA. Der vesten knapt greier å forsyne egne behov, i den viktige inneledende fasen, kan Putin bygge en fortelling om den dekadente og liberale vestens manglende evne til å støtte andre enn seg selv. Her har USA og EU feilet i det globale kappløpet om legitimitet, prestisje og folks gode vilje. Gjennom å ikke gi vaksiner til de som trenger det mest understreker vesten det allerede eksisterende inntrykket av seg selv som egoistisk og profittjaktene. Samtidig som antallet med sputnik i armen øker, stiger innflytelsen globalt til regimet i Moskva. Politisk er de langsiktige konsekvensene uklare, men for de vaksinerte er dette i grunn mindre viktig så lenge de nå har beskyttelse mot pandemiens brutale sykdom.