-Tekst: Kamerat. E, Illustrasjon: Urokråka
Strategiske bombefly fra USA blir utstasjonert på ubestemt tid på Ørland flystasjon. Det meldes at amerikanske bombefly av typen B1 Lancer i en ikke avgrenset periode skal operere fra flybasen på Ørland i Trøndelag. Flyene var i sin tid en del av den strategiske kapasiteten i det amerikanske flyvåpenet og er i utgangspunktet bygget for å bære atomvåpen. I nyere tid er flyene bygget om til konvensjonelle våpen, og det meldes at flyene i dag ofte er plattform for krysserraketter. Utstyrt med konvensjonelle våpen er flyet regnet som et offensivt våpen med stor rekkevidde og stridskraft. I et militært perspektiv må en utstasjonering i Midt-Norge regnes som relativt fremskutt og med en relativ nærhet til de viktige russiske militærbasene på Kola. B1 flyene spilte i sin tid en ikke uviktig rolle i angrepene på blant annet Irak og Libya, hvor de blant annet var med på å sette viktige militæranlegg ut av spill tidlig i konfliktene.
Fra politisk hold, og i pressen, har det kommet ulike reaksjoner på denne utstasjoneringen. Skillelinjene følger de tradisjonelle skillene i spørsmål om utenriks- og militærpolitikken. Regjeringspartiene, FrP og SP er udelt positive til at regjeringen inviterer inn et økt amerikansk nærvær. Også Arbeiderpartiet har ytret at de ikke ser på tilstedeværelsen som uheldig. SV er derimot klart imot og har gått hardt ut i media med advarsler om at utstasjoneringen og felles øvelser er en klar militær opptrapping og et skritt enda lengere bort fra avspenning.
Utstasjoneringen kommer i tillegg til en økt amerikansk tilstedeværelse på norsk jord og i Trøndelag de senere årene. Ved siden av stadig større militærøvelser og økt flåteaktivitet i norske farvann har utstasjoneringen av amerikanske elitetropper i baser på Værnes og i Nord-Norge skap bekymring. Amerikansk rotasjonsbasert tilstedeværelse på Værnes har skapt lokal motmobilisering, ved blant annet opprettelsen av lokale fredsgrupper. Blant de som da var uenige og mente tilstedeværelsen bidro til en økt militær spenning var AUF i Trøndelag. AUFs protester hadde lite nevneverdig oppslutting i eget moderparti. Etableringen ble sett på som et brudd på basepolitikken. Basepolitikken som forbyr utenlandske militærbaser på norsk jord har ligget som en rest av den norske linjen med avspenning fast, frem til nå. Under den borgerlige regjeringen har den amerikanske tilstedeværelsen økt gradvis. Ved siden av stadig tyngre tilstedeværelse har også tilstedeværelsen fått en mer og mer permanent karakter. Det er også nytt at stadig mer av den utenlandske militære tilstedeværelsen, som marinesoldatene og B1, er rene amerikanske utstasjoneringer og ikke dedikerte NATO styrker.
Det er per nå ennå for tidlig å si hvilke folkelige reaksjoner lokalt som kommer mot de strategiske bombeflyene på Ørland.
Stor militær øvelse stanset av korona
Etter planen skulle 10 000 soldater fra Norge, USA og andre NATO-land ha øvet på vinterkrig i Nord-Norge våren 2021, men etter flere utbrudd av korona blant soldatene ble dette satt på holdt. Det meldes at folkehelseinstitusjoner, som FHI, i forkant advarte regjeringen og forsvaret om farene for import av smitte. Advarslene ble ignorert og resultatet var smitte blant soldatene. I ettertid har opposisjonen stilt kritiske spørsmål til regjeringen i Stortinget. Flere har beskyldt regjeringen og forsvaret for å ha opptrådd grovt uansvarlig i iveren etter å få gjennomført prestisjeøvelsen.