-Tekst: Kamerat. E, Illustrasjon: Urokråka

Senterungdommen med nullvisjon mot ulv.

Senterungdommen ønsker i nyttforslag å utrydde ulv fra faunaen i Norge. I sin rovdyrpolitikk tar de til orde for det de kaller en nullvisjon for ulv i Norge. Hovedargumentet er at de mener at ulven utgjør en alvorlig trussel. De argumenterer med at, rovdyr og da spesielt ulv, utgjør et særlig stort press og har betydelige negative ringvirkninger. De antyder også at ulven ikke hører hjemme i den skandinaviske faunaen etter at den ble utryddet fra Norge på 1900-tallet. De mener også at den livskraftige bestander andre steder er et argument mot ulv i Norge og Sverige.

«Senterungdommen ønsker en effektiv og omfattende forvaltning av rovdyr i Norge. Rovdyrstammen skal forvaltes etter lokale behov og interesser. Senterungdommen går inn for en nullvisjon for ulv i Norge da bestanden er høy internasjonalt og de negative ringvirkningene av ulv i Norge er betydelige.»

I følge Rovdata.no som driver telling og samler inn dokumentasjon og statistikk var det i 2019-2020 det så lite som 56 helnorske ulver og i overkant av 110 dyr om en også teller med dyr som lever på grensen mot Sverige, den Norsk-Svenske stammen er på totalt rundt 450 dyr og er ifølge forskningsmiljø preget av innavl. Jakt, her under også betydelig ulovligjakt, preger bestanden og har bidratt til å holde den på et kunstig lavt nivå de senere årene. Rent genetisk har ulvestammen i Sør-Skandinavia, Norge og Sverige, sitt opphav i Russland og Finland. Ulv, ble fra 1800-tallet, da utryddelseslinja for rovdyr var gjeldene i Norge, effektivt blitt jaktet til utryddelse. Fra 1980-tallet har ulv igjen vært etablert i Norge. Første hel norske yngling siden midten av 1900-tallet kom på midten av 1990-tallet. En stor andel ulv lever i dag ikke opp til en naturlig forventet levealder i det fri. Viktig for den økte dødeligheten er menneskeskapte faktorer som trafikk, jakt og uklare årsaker. Mange ulver forsvinner hvert år i Norge og Sverige, noen blir funnet igjen og kan knyttes til for eksempel forgiftninger og ulovlig jakt.

Ved uttak av rovvilt, her spesielt ulv, mener ungdomspartiet at «alle hjelpemidler være tillatt», dermed åpnes det opp for jaktmetoder ellers utenkelig i norsk naturforvalting. Her i ligger også uttak når dyr er i en særlig sårbar livsfase og jakt fra helikopter og kjøretøy. Ungdomspartiet ønsker også å skjerme identiteten til de som får lisens til å jakte ulv. Dette vil være en endring fra nå hvor deltagelse i lisensjakt sees på som et offentlig anliggende og dermed ikke er ment å være noe som skjermes. Ungdomspartiet mener også at ansvaret for rovdyrforvaltning bør flyttes: «Forvaltning av rovvilt skal inn under landbruksdepartementet for å sikre en helhetlig vurdering av de ulike hensynene.» Per i dag er sorterer dette under miljøverndepartementet, med underordnete direktorat.

Senterungdommens linje, tross noe støtte i deler av landet, er i utakt med tiden. I mange andre europeiske land har ulv og rovdyr de senere årene kommet tilbake, og blitt ønsket tilbake. Dette gjelder blant annet i Italia, Tyskland (hvor den var utryddet) og i Iberia. Det er til og med rapportert om at ulv fra Tyskland igjen er i ferd med å etablere seg i Danmark. Felles for disse reetableringene er at de ofte, tross spredt motstand, blir ønsket velkommen. I et sterkt nedbygd landskap er naturen igjen ønsket, og ulv sees på som en markør for økosystem i balanse i ferd med å heles etter år med utbytting og rasering. I Skandinavia utgjør særlig elg en viktig del av den naturlige dietten, opp mot 95 % for en sunn ulveflokk. I så måte spiller ulv, sammen med andre store rovdyr, en særlig viktig rolle for å skape balanse i naturen. Fra Sverige og Europa er det også meldt at ulv også tar villsvin, som med stor evne til reproduksjon og skade mange steder har blitt et alvorlig problem for blant annet landbruk. Ikke mer enn 1409 av 14763 sau og lam erstatt etter beitesesongen 2020 ble dokumentert drept av ulv.