-Kamerat. E, for Redaksjonen
Det meldes fra flere hold at den vestsahariske frigjøringsstyrken Polisario har tatt opp våpnene og brutt våpenhvilen fra 1991. De første meldingene om kamphandlinger kom 14. november, siden har det kommet mange rapporter fra ulikt hold. Polisario melder selv at de har angrepet flere marokkanske stillinger inne på okkupert område og at de siden november har trappet opp geriljaen. Angrepene har stort sett skjedd langs den militære okkupasjonsmuren som deler området og hinder fri bevegelse. Siden de spanske kolonisatorene trakk seg ut av Vest-Sahara i 1975 har lande vært under militær okkupasjon av Marokko. Av de opprinnelige innbyggerne og deres etterkommer bor mange i dag i ufrivillig eksil i flyktningleirene i Algerie og Mauretania. Marokko har flerfoldige ganger fått sitt forsøk på å annektere og kolonisere Vest-Sahara dømt ulovlig, blant annet i Haag og FN. Likevel har de fortsatt sin kolonisering av området, de har også forsøkt å bytte ut befolkningen og de plyndrer områdets rike naturresurser. Vest-Sahara er rikt på fosfat, olje, gass og kysten utenfor er kjent for å ha hatt rike fiskerier. Det er flere ganger meldt at norske selskaper og skip har bidratt til å utvinne og eksportere råvarer ut fra Vest-Sahara. Ved siden av fiksere og shipping har det også vært snakk om selskaper innen olje og gjødsel, involvert i den illegitime handelen fra området.
Polisario har kjempet, politisk og militært mot okkupasjonen og for en uavhengig republikk. Meldingene om at kampene nå på nytt etter tre tiår igjen kommer samtidig med at USA, under president D. Trump i en diplomatisk hestehandel med Israel akseptert Marokkos ileggetime krav til området. Fra norske myndigheter har dette blitt møtt med stillhet, men opposisjonen har stilt noe spørsmål i Stortinget. Fra Støttekomiteen for Vest-Sahara, som støtter kampen for et fritt og demokratisk Vest-Sahara, har stilt seg betinget kritisk til at kampene nå er blusset opp, samtidig fordømmer de USAs forsøk på å legitimere den folkerettsstridige okklusjonen. Siden våpenhvilen ble innført i 1991 har befolkningen ventet forgjeves på en lovet folkeavstemming om områdets fremtidige selvstendighet. En folkeavstemming som er blitt sabotert og trenert av Marokko. På støttekomiteens nettsider er komiteens daglige leder Erik Hagen sitert med følgende utsagn:
«Støttekomiteen for Vest-Sahara fordømmer Marokkos fortsatte, ulovlige okkupasjon og ber partene umiddelbart legge ned våpnene. Norske myndigheter må legge press på Marokko for at de skal returnere til forhandlingsbordet og ta del i samtaler om en løsning som er i tråd med det saharawiske folkets rett til selvbestemmelse. Tålmodigheten har dessverre for lengst tatt slutt for det saharawiske folk»
Støttekomiteen har sammen med SAIH vært av de mest tydelige stemmene i Norge for Vest-Sahara. Her bør det også nevnes at en lang rekke, langs hele spekteret, av de politiske ungdomspartiene, fra RU til FpU, har vedtatt støtteresolusjoner. I løpet av de siste årene har en rekke norske aktivister, ungdommer og politikkere blitt arrestert og kastet ut fra området av de marokkanske okkupasjonsmyndighetene. Likevel har engasjement fra sivilsamfunn, fagforeninger og ungdomsparti ikke trumfet stormaktspolitikken. Rett før jul stilte Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust spørsmål i Stortinget om ikke oljefondet burde trekke seg ut av en rekke selskaper, som med Trumps annerkjennelse nå vil eksportere våpen, ammunisjon og krigsmateriell til Marokko. Regjerings uttalelser har vært svake og utydelige på dette og andre spørsmål om Vest-Sahara.
Den norske regjeringen varslet før jul at de ikke ville følge Trumps annerkjennelse av Marokkos okkupasjon og forsøk på annektering.