Av Urokråka
Høsten 2021 reiste fire aktivister fra Skeivt Opprør til repparfjorden for å delta i protestleiren mot dumping av gruveslam i fjorden. Dette er mine erindringer fra turen.
Reisen til leiren var betraktelig mindre behagelig enn oppholdet første døgn på protestleir. Til tross for forventninger om kulde og regn møtte vi en behagelig tilværelse blandt reinskinn, flammer og både nye og kjennte fjes i felleslavoen. Vi blir gitt en innføring i hvordan ting fungerer og får lære om rutiner og tradisjoner rundt lavoen. På kveldsmøtene i lavoen fordeles ansvar, arbeidsoppgaver og vakttider. Leiren opererer etter flat struktur med rullerende roller.
Omtrent samtidig som oss kom Prosten fra Tromsø, han var med på altaaksjonene og hadde en radikal tilnærming til sin religiøse praksis, men i denne anledning var drivkraften bak reisen hans 15 årige ikkebinære barn som hadde ikke hadde gitt en noe annet valg enn å legge i vei til fjorden sammen med hen. Lavoen tok vi også over fra ei trivelig transkvinne, vi var altså lagt fra de eneste skeivingene som hadde droppet våre andre gjøremål for å fungere som vannbeskyttere midt i pride sesongen.
Vi opplever at det er stor solidaritet i leiren med lokale nettverk som sørger for ved og mat. Folk kommer stadig innom for å hilse, levere nytt eller by på kulturalle innslag, mat og lignende. Likevel er det ikke alle som støtter aksjonene, det har vært et kontunuelig problem at bannerene våre blir kuttet ned og stjelt.
En lærer mye av å holde ørene åpne. Flere mimrer rundt altaaksjonene, eller forteller om utfordringer og initsiativer fra fjærnt og nært. Plutselig sitter man der og innser at man prater med initsiativtakeren bak aksjonene. Han er utdannet biolog og bor på andre siden av fjorden fra leieren. Han kan legge ut i detalj fra hele prosessen om kommunale byråkratier, upålitelige rapporter, upålitelige kapitalinteresser og upålitelige politikere. Jeg føler mye klinger kjent. For eksempel prater han om hvodan raportene som legges fram for politikerene har null samsvar med realiteter, for eksempel at informasjonen om strømmninger i vannet som legges fram ikke passer med det han selv eller noen andre noen sinne har målt dær. Om hvordan et prosjekt som kutter alle hjørner blir framstillt som prima innivasjon #bærekraft. Han prater også om hvordan informasjon om virkningene av den forrige kobbergruva på fiskebestenden blir manipulert. Biologen forklarer hvordan avfallet fra gruva hovedsaklig tar livet av småfisk, ungfisk og at fiskebestanden nesten forsvant helt og ikke har tatt seg opp igjen siden. Dette har da blitt framstillt, sier han, som at gruvedrifta ikke hadde vært noe problem for fisken, statiskisksett hadde den jo blitt større.
Det går også mange gjetord om den innovatøren bak dette naturovergrapet Rushfeldt. Mannen som skulle drive nullutslipps koppergruve med en antatt profittmargin på flere milliarder i året uten å ha råd til helt grunnleggende ting som å ikke dumpe slam i fjorden … (Det var laget en sang om fyren satt til meloden til “direktøren” av Frosk svært fengende.) Det skal sies at jeg alleredde hadde hørt litt om fyren fra en nær slektning som hadde kjennskap til han gjennom turistforeningsarbeid og som hadde blitt så rasende på dette påfunnet med gruva at jeg gjentatte ganger har fått høre voldstrussler, skjønnt jeg tror de var mest ment som språklige virkemidler. Det var altså en viss bias jeg gikk inn med. Jeg ble likevel overasket over det jeg hørte. I det store og det hele sa folk det samme, han var en sleip fisk som har det i kjeften, masse pågangsmot, veldig flink til å smiske med politikere. Når initsiativtakeren fikk påvist en del av dem mer åpenbare løgnen i rapportene og utredningen som ble lagt fram våget han å late som det var å regne som stavefeil. “Oi, nei det skulle ikke stå der og når jeg tenker etter tror jeg aldri det har stått der heller.” Jeg vet ikke om han selv hadde reflektert over de koloniale overtonene i denne smiskingen, denne manipulasjonen kan vi kalle det. Flere fortalte om hvordan han hadde tatt en runde til samene i området å forsøkt å bestikke dem med alkohol.
Om man skal tro disse rapportene og utsagnene til Rushfeldt var det også slik reinen som 14 ulike reineiere har gående i området og som vi ser tydelig hvær gang vi sitter nattevakt ikke eksisterer. Det har aldri vært noe rein i området het det, og hvis noen påstår noe annet så har de satt dem dær med vilje for å sabotere. Vi intervjuet en reindriftsame om matsuverenitet, han var uenig og pasto at rainen hans ikke var fiktiv.
For han var gruva den siste av en lang rekke trusler. Hyttefelt, strømledninger og veier har alerede spist opp femtiprosent av territoriet han benytter, med gruva blir det søttiprosent, det er salami strategien sier han. De tar bit for bit, når 70 prosent er borte får man å få argumentasjon som, “jo, men reindriftmarka her er jo allerede nesten borte, det gjør jo ikke noe om vi tar resten til noen vindmøller”. Reindrifta er i en merkelig posisjon sier han, reinen blir tvunget inn i ett binær av EU sine byråkratiske kategorier mellom vill og tam. Vi passer ikke inn men må tilpasse oss disse juridiske binærene sier reineieren som også er utdannet jurist (du kan ikke leve av rein alene lenger så folk er avhengige av to jobber). Gjengen fra skeivt opprør nikker, vi kjenner oss igjen i problemstillingen.
Mens vi satt i intervjuet var vi nede på vakttomta og en anleggsbil kommer kjørende nedover blindveien til åstedet for gruva, sprengning of riving står det på bilen, vi rykker til, opp på veien for å stoppe den. Passasjerene påstår de er turister på omreise. Vi vet ikke riktig hva vi skal tro.
Oppholdet vårt bød også på gudstjeneste med naturen som kirke, den ble framført på norsk og samisk av prosten fra Tromsø som velsignet fjorden og livet og ba om beskyttelse. Vi sang deretter Elinors vise av med tekst av Klaus Hagerup laget for Hålogalandteater sitt kontorversielle stykke om streikesak. Her møtte også flere lokale opp for å støtte, men vi følt også på splittelsen da vi hørte missfornøyd mumling om samisk, “det har da aldri vært samer her” var det noen som påsto. Det var liksom så viktig å understreke at Normen har røtter i fjorden, så viktig at Samenes tilstedeværelse må benektes, som om det er Sapmi som utgjør en eksistensiell trussel. Som om Samene var oppfunnet en gang på 2000 tallet sammen med trans og alle disse andre greiene folk finner på.
Ja det var mange koblinger vi fikk laget mellom det som utartet seg i repparfjord og det skeivt opprør ellers jobber med. Det var gode nyheter i vinden mens vi var der, vi målte lengstvarende okkupasjonsleir i Norges historie og det såkaldte selskapet “Nussir” mistet en kontrankt da selskapet som skulle kjøpe kobberet trakk seg ut. Det ble visst klart for dem at dette kopperet ikke var så grønnt likevel. Jeg er usikker hvor ellers de skal gå for å kjøpe “zero emmisions” kobber … kanskje de skulle ta en tur på fretex eller til dynga. Keep it in the ground.
Mange takk til Latin Amerika Gruppene i Norge som vi samarbeidet tett med på denne reisen.