Tekst: Kamerat E.

Politiet og narkotika, overgrep, sensur og politisk innflytelse (2023), skrevet av Jon-Ove Flovik Olsen, dokumenterer statlige systematiske overgrep og samrøre gjennom 30 år. De siste årene har nettaktivister tatt for seg, væpnet med blant annet innsynsbegjæringer hvordan politiet og den private foreningen tidligere kjent som Norsk Narkotikapoliti Forening (NNPF) lenge har tøyd grense for maktutøvelse i den norske krigen mot rus. Flovik Olsen tar for seg politiets rolle igjennom mer enn 30 år. Det som dokumenteres bør etterlate liten tvil og enda mindre tillit. Krigen er blitt målet i seg selv og ingen maktmidler synes uhellig. Midt i det som handler om systematiske statlige overgrep og maktmisbruk står en privat foreningen. En forening som gjennom 30 år har mottatt store statlige overføringer gjennom blant annet politiet og tolletaten. En forening som aktivt har forsøkt å kneble sine motstemmer og som gradvis har blitt til en politisk organisasjon på innsiden av politiet med flere tusen medlemmer.

Flovik Olsen trekker frem, på en systematisk måte den lange rekken, som han presiserer på ingen måte er komplett, med overgrep fra politiet. Blant disse eksemplene kan nevnes flere av de største enkeltskandalene knyttet til norsk forvaltning de senere årene. Her trekkes frem blant annet hvordan NNPF i Kristiansand fikk kommunen med på færre kontroller og et mildere skjenkeregime om utsteder signerte avtale med NNPF. En avtale som for øvrig også har en klausul om at uteplassen må nekte adgang til folk med legaliseringsymboler på klær eller objekter. Med andre ord et forsøk på direkte sensur av ytringer en ikke selv liker, dette fra en forening som ikke er politiet.

I boken trekkes frem en lang rekke helter. Personer innenfor politiet som har stått opp og varslet mot NNPF i tiår. Men de virkelige heltene for Flovik Olsen er aktivistene. Å være aktivist på rus-feltet i Norge har ikke vært, og er ikke, enkelt. Å i offentligeheten markere seg for har gjør en sårbar for eventuelle maktgrep fra politiet. Men det var innen #Narkotwitter, fra anonyme og noen offentlige profiler begynte det å komme stikk som tilslutt skulle felle en kjempe. Flovik Olsen skriver med engasjement om hvordan #Narkotwitter avdekket mer og mer kritikkverdig forhold. Ikke minst om personer høyt opp i politiet og hvordan de har godkjent støtte og kurs fra NNPF. Det virkelig fine er at boken her samler tråder, kilder og dokumentasjon som ellers er spredet på nett og vanskelig å finne. Forfatteren her understreker også her samspillet med pressen.

Det mest slående er hvordan en privat politisk forening i tre tiår har kunnet sette dagsorden i samfunnet. Hvordan de gjennom å utviske grensene mellom seg og politiet har blitt en stat i staten som på eget initiativ har stått for en mer drakonisk og autoritær håndhevelse enn intendert fra lovgiver. Her er kanskje beretningen om «leaglize it» kampanjen til Unge Venstre og hvordan den på en rekke skoler, i strid med klare instrukser fra to regjeringer har blitt forsøkt stoppet av både rektorer og enkeltlærere. Det siste er fortsatt ikke et tilbakelagt stadie. Denne formen for direkte sensur som beskrives står i en skarp motsetning til tanken om demokrati, ytringsfrihet og maktfordeling i samfunnet. At det har vært snakk om ungdomspolitikere på vidergående skoler gjør det om mulig enda mer problematisk.

Boken er både en avslørende dokumentasjon og det er kilde til informasjon for alle som ønsker å drive med aktivisme, både for en annen ruspolitikk og for alle som på et eller annet vis ønsker å få et innblikk inn i hvordan Norge blir styrt. Boken forteller mye om skjulte maktaktører som gjennom ti år kunnet skjule seg bak en maske av å stå for upolitisk maktutøvelse. Makt kritikken er fundamental og helt nødvendig. I bokens forord og innledning skrives det om tillit, og tillit bygget på falske premisser. Etter å lest boken er det min tanke at den tilliten mange fortsatt har til politiet nok er kunstig høy. Etter å lest den er det klart hvordan vi alle trenger å ikke bare stille kritiske spørsmål, men også at vi må benytte de rettighetene vi har om vi ikke har et større ønske om å bli overkjørt av staten. Illusjonen om en nøytral forvalting, som noen kanskje har hatt blir på en mesterlig måte utfordret. Dette gjør boken viktig på en måte at den burde vært tilgjengelig i alle bibliotek, ikke minst i skolebibliotek. Det store paradokset er kanskje at nettopp NNPFs viktigste bidrag har vært å diskreditere politiet? Som i en fortelling om hybris, NNPF fløy høyt og fallet til jorden er langt og brutalt.

Politiet og narkotika, overgrep, sensur og politisk innflytelse

Jon-Ove Flovik Olsen

Lille måne forlag

Oslo, Norge – 2023